Som kan utløse epilepsi hos barn

Hva gjør barnet ha et anfall? Epilepsi er en nevrologisk sykdom som kan skyldes arvelige faktorer, infeksjonssykdommer eller kraniale traumer. Eventuelle anfall i barnet kan ikke betraktes som epilepsi, som kan skje med feberkramper. Det er sagt at barnet er epileptisk dersom han lider av to eller flere anfall uten noen faktor som har utløst (for eksempel feber), hvis han mister bevissthet eller lider av voldsomme muskler.

Hva gjør barnet ha et anfall? Epilepsi er en nevrologisk sykdom som kan skyldes arvelige faktorer, infeksjonssykdommer eller kraniale traumer.

Eventuelle anfall i barnet kan ikke betraktes som epilepsi, som kan skje med feberkramper. Det er sagt at barnet er epileptisk dersom han lider av to eller flere anfall uten noen faktor som har utløst (for eksempel feber), hvis han mister bevissthet eller lider av voldsomme muskler.

Hvilke faktorer kan utløse barneepilepsi

De fleste kriser oppleves av barn begynner spontant, i en tid da ingenting tyder på at det kan lette anfall. Utløserne er vanligvis:

- Hjernens utviklingsproblemer under graviditeten.

- Mangel på oksygen under eller etter levering.

- Traumatisk hjerneskade.

- Hjernetumorer (sjeldne hos små barn).

- Encefalitt eller meningitt.

- Familiebakgrunn.

I tillegg er det noen omstendigheter som kan fremskynde en krise hos barn som allerede har epilepsi derfor bør vite og unngå:

- Ingen videre behandling : Medisinen bør tas med jevne mellomrom og på de angitte tider siden den må dekke et vanlig blodlivstid på 24 timer.

- Feber : Episoder med høy feber hos epileptiske barn kan utløse epileptiske anfall.

- Stress : Tider med stor angst, tretthet, søvnløshet og stress påvirker krisesituasjonen.

- Lysende blinker : blinkende lys og blinker utløser epileptiske anfall hos pasienter med lysfølsom epilepsi.

- Mangel på søvn: Søvnløshet eller nedsatt søvntid påvirker begynnelsen av epileptiske anfall.

Hva er det siste innen behandling for barn med epilepsi?

antiepileptiske legemidler med andre generasjonen av pasienter med ukontrollert epilepsi redusert, er det anslått at bare har utviklet seg 30 til 20 prosent, slik at det fortsatt er meget betydelig hastigheten av medikamentresistens. Dette begrunner utviklingen og kommersialiseringen av andre stoffer, som utgjør tredje generasjons antiepileptiske legemidler.

Disse AED er nye molekyler som ikke ligner antiepileptika av første og andre generasjon (som lakosamid retigabin, rufinamids, Talampanel og perampanel) eller er analoger eller derivater av de eksisterende antiepileptiske legemidler (slik som etyl- av eslicarbacepina og brivaracetam).