Hundens historie Noa. Barnebok hunder
Når et barn vokser opp med et kjæledyr, enten en hund eller en katt, siden tidlig barndom antar dyret som medlem av familien. Han bekymrer seg om at han blir syk, han har det gøy når de spiller og han føler seg ledsaget og trygg når de er sammen. Hvis du har en valp hjemme, foreslår vi at du leser denne søte historien for hunderbarn.
Når et barn vokser opp med et kjæledyr, enten en hund eller en katt, siden tidlig barndom antar dyret som medlem av familien. Han bekymrer seg om at han blir syk, han har det gøy når de spiller og han føler seg ledsaget og trygg når de er sammen.
Hvis du har en valp hjemme, foreslår vi at du leser denne søte historien for hunderbarn. forteller historien om hunden, Noa, den elskede kjæledyr barn som plutselig en dag, ikke gå for å møte dem hjem fra skolen. Noa har gått tapt og barna vet ikke hva de skal gjøre for å finne henne. Hva skjedde? Fikk de det? Oppdag det i denne vakre barnas historie om kjæledyr.
Dogs Barnas historie: Historien Noa
perrita Når Charles kom hjem og Noa kom ikke til å møte ham som han gjorde hver dag var rart. Han søkte under sengene, bak dørene, selv inne i skapene, og ventet å finne sine lyse, små øyne, men Noa var ikke i huset.
Han gikk ut på gaten og kikket i alle retninger. Han spurte folket han møtte underveis, men ingen hadde sett hunden, det var som om jorden hadde slukket det. Noa hadde forsvunnet.
Hunden alltid følt ankomst av barn, og når de kom fra skolen, han bjeffet og flyttet halen spretter lystig frem og tilbake i døra.
Nicholas, Ian og Diego så rådvill ettermiddagen når de ikke ser kommer og ropte:
- Noa¡, hyggelig! Hvor er du?
Faren hans oppstod med et seriøst ansikt.
- Jeg har vært på jakt etter henne hele morgenen - hun sa da jeg kom hjem tidlig, var hun borte.
Barnene dro rygsekkene sine på gulvet og droppet ned i stolen.
Noa var en fire måneder gammel valp. En ettermiddag gikk de en tur og de fant henne stønnet bak noen busker på bakken. Hans lille hvite kropp med små svarte flekker, hans lange små ører, sin lille snute, var ikke av noen spesiell rase, men de ønsket det fra det øyeblikket. De kalte henne Noa og ble en del av familien. De satte en kurv i døren til barnas rom slik at hun ikke ville føle seg alene etter å ha matet henne med en melkflaske.
I morgen vil jeg våkne barna til å slikke dem for å si god morgen og det var alt latter siden hunden kom til huset.
Nå så de øde barna seg på bakken.
- Jeg tror ikke jeg kunne ha gått veldig langt - sa far, tvilte på innsiden.
- Vi legger et notat til mor og vi skal finne henne.
De små kom straks opp glade.
De gikk ut på gata og begynte å rope:
-Noa, Noa! Hvor er du? Noa!
De så på hver portal, i hvert hjørne spurte de alt folket de så på vei, men hunden manglet fortsatt. Snart begynte det å bli mørkt, det var kaldt, snøen som hadde falt på morgenen begynte å fryse og plutselig begynte han å Diego hakket tenner. Carlos 'ord ekko i barnens ører da han sa:
- Vi må gå hjem.
- Noooo! - Sa brødrene protesterer samtidig.
- Vennligst, pappa, en liten stund lenger! - Ian sa påstanden.
- Det kan ikke være, det er for sent, og du blir syk hvis vi fortsetter på gata. - Hun sa, i morgen vil vi fortsette å lete etter henne.
Det tok mer enn en time å komme hjem.
Da de kom, var de veldig sliten. Ana, moren hennes, ventet på døren og klemte dem tett.
- Kom på gutta - han sa, imorgen skal vi legge Noa-plakater over hele byen, og det kommer til syne.
De tok et glass melk i pyjamasene og gikk til sengs for å føle seg svak.
ta lang tid å sovne skjelving tenker jeg skal gå hunden på en slik kald natt, og ønsker med all sin styrke han ble snart spille med dem.
- Jeg vet ikke hvor det var mulig å flykte - Carlos sa.
- La oss hvile, i morgen vil bli en svært lang dag - Ana sa
Ved daggry, noe våknet Nicholas .. Han åpnet øynene hans søvnig, satte seg og ristet brorens kropp sovende.
- Ian, hør! Hører du det?
De to var stille.
- Jeg hører ikke noe, la meg sove! - sa han, men plutselig
- Crunch, zap, crasch, zap, zap ...
De lyder som kommer fra kjøkkenet. Med hvisket Diego våknet også.
I en enkelt fil, hånd i hånd, gikk de ut i hallen og gjennom rommet opplyst av lamperen på hjørnet av gaten.
Ana våknet også redd og kalte Carlos bekymret.
- Hva er galt? - Han sa søvnig.
- Hører du ikke? , Det er noen i huset!
De reiste seg opp for å få så lite støy som mulig. Ana bak Carlos, klamret jakken på pyjamasene, fulgte trinnene hennes.
- Aaaaaah! - alle ropte da de traff mørket i korridoren.
- For en skrekk du ikke har gitt!
- Hva gjør du på dette tidspunktet? - Foreldrene sa å gi lyset.
Nicolás pekte på kjøkkenet med fingeren og sa:
- Vi har hørt lyder.
Alle var stille igjen. Plutselig hørte de dem igjen, og syntes faktisk å komme seg ut av det.
- Crunch, zap, crash, zap, zap ...
Carlos var den første som kom inn i kjøkkenet, så seg rundt i rommet, men det var ingen.Denne gangen hørte han moans som syntes å komme ut av vaskemaskinen. Han bøyde seg sakte, åpnet døren, og det var hunden som forsøkte å komme seg veldig nervøs og skremt å skyve om og om igjen i trommelen.
- Gutter, gutter! Se hva vi har her! - Han sa da han dro hunden ut av en ball.
Noa følte seg til slutt fri løp glad for å slikke barna på sine bare føtter. Ian og Nicolás så fremdeles på, ikke kunne tro, mens Diego ropte i kjærlighet med sin mor.
De smilte alle den lille hunden, som viste glede, hoppet og beveget halen uten å stoppe fra kjøringen til den andre siden av kjøkkenet.
- Hva en skremme du ga oss Noa! - sa Nicholas om å gråte.
- Gjør det aldri igjen! - Ian sa mens Diego fortsatt var pouting.
De tok hunden til den lille kurven ved døren til rommet sitt. Noa krøllet straks opp og forsikret seg om at det var tid å sove. De tre småene ga hverandre en klem som ler og ristet håndflatene sine før de kom seg inn i sengen glad.
- La oss gå i seng! Carlos sa trøtt.
- Ja, Ana sa guttende på henne i livet.
Og de gikk tilbake for å sove lykkelig og visste at hunden Noa nå var trygg hjemme.
