Som om støyen kunne forstyrre. Historier for barn

Det var som om vinden hadde begynte å bringe straffen. Og plutselig hørte alle dyrene nyheten. De åpnet øynene og munnene svært bredt, og ble med munnene åpne, uten å vite hva de skulle si. Er det ikke noe å si. Skyene brakt av vinden blokkerte solen. Og vinden var fortsatt, det stoppet å være vind, og det var en murmur blant bladene, det stoppet å være en murmur, og det var neppe et ord som løp fra munn til munn til det var tapt i det fjerne.

Det var som om vinden hadde begynte å bringe straffen. Og plutselig hørte alle dyrene nyheten. De åpnet øynene og munnene svært bredt, og ble med munnene åpne, uten å vite hva de skulle si.

Er det ikke noe å si.

Skyene brakt av vinden blokkerte solen. Og vinden var fortsatt, det stoppet å være vind, og det var en murmur blant bladene, det stoppet å være en murmur, og det var neppe et ord som løp fra munn til munn til det var tapt i det fjerne.

Når barnet vet at noen kommer til å dø

Nå visste alle: Den gamle tatu skulle dø.

Derfor omringet dyrene seg, tok vare på ham, men visste ikke hva han skulle gjøre.

- Det er ingenting å gjøre, sa tatoveringen med en stemme som knapt kunne bli hørt. Dessuten virker det som om det var tid.

Mange barn og mange barnebarn tattooerte så med lang sorg i øynene.

- Men det kan ikke være! sa luset, om bare i går, fortalte han oss alt han gjorde med tigeren.

- Husker du tider du plaget reven?

- Og av eventyrene han hadde med Don Tadad?

- Og hvordan han lo med løgnene til turen!

Flere quirquinchos, corzuelas og svært små apekatter, som ikke hadde hørt om døden, så uten forståelse.

- Hei, ikke gå! sa en liten ape i lav stemme. Hva er galt med Don Tatú? Hvorfor sier pappa at han skal dø?

- Kom igjen, gutta, sa turen, la oss gå til elva, jeg forteller deg.

Og mange quirquinchos, corzuelas og små apekatter fulgte ham til elvebredden, slik at turen ville fortelle dem hvilken død som var. Og han fortalte dem at alle dyr bor og dør. Det som alltid skjedde, og at døden, når den kommer i rett tid, ikke var en dårlig ting.

- Men skyt ikke - skikket en corzuela-, så skal vi ikke spille mer med Don Tatú?

- Nei. Vi skal ikke spille lenger.

- Og han er ikke trist?

- Ikke i det hele tatt. Og vet du hvorfor?

- Nei, don, vi vet ikke ...

- Han er ikke trist fordi han spilte mye, fordi han spilte alle spillene. Derfor forlater han lykkelig.

- Sikkert, sa luset. Hvordan spilte han?

- Men han kommer heller ikke til å kjempe med tigeren!

- Nei, men han kjempet så mye som han kunne. Han lar aldri tigeren hvile lett. Det er derfor han forlater lykkelig.

- Høyre! sa luset. Hvordan han kjempet!

- Og dessuten var han alltid forelsket.Det er også veldig viktig å elske mye.

- Han hadde det gøy med sine historier, don pad! sa iguanaen.

- For ikke! Hvis vi oppdager mer enn en historie sammen, og derfor forlater han lykkelig, fordi han likte å ha det gøy og hatt mye moro.

- Høyre, sa luset. Hvor gøy!

- Men vi kommer til å være trist, ikke gått.

- Litt ja, men ... - Stemmen var i halsen og øynene hans ble våte til padden. Vel, la oss si hei for siste gang.

- Hva skjer med at det er så mye stillhet? spurte tatoveringen med den stemmen som knapt kunne bli hørt. Jeg tror jeg har gått tom for tau. Hjelper du meg med å komme inn i hulen?

Til luset, som var på rødehodet, falt en tåre, men den var så liten at ingen la merke til det. Tatoveringen så overalt, senket hodet, lukket øynene og døde. Mange øyne ble våte, mange tenner ble knust, for mange kropper gikk en chill forbi. Alle følte at de var undertrykt av en veldig stor stein. Ingen sa noe.

Uten støy, som om støyen kunne forstyrre, flyttet dyrene seg bort.

Vinden blåste og blåste, og begynte å ta bort sorgene. Han blåste og blåste, og skyene åpnet for at solen skulle begynne å male blomster. Vinden gjorde støy med bladene på trærne og fløyte blant de tørre gressene.

- Husker du, sa padda da han gjorde avtale med reven for å plante mais?

FIN

Gustavo Roldan var en argentinsk forfatter. Han ble uteksaminert i moderne litteratur fra fakultet for filosofi og humaniora ved National University of Córdoba. Han jobbet som journalist og lærer, og viet seg til å skrive, koordinere litterære workshops for skriving og refleksjon og styring av samlinger av bøker for barn. Han arrangerte også workshops og møter med barn i skoler og biblioteker over hele landet.